Hvem skal trøste Knøttet?

debatt_aftenposten.2016 17333816. februar ble debattinnlegget under publisert i Aftenposten. Debattinnlegget var skrevet av leder for Faglig råd, Asbjørn Langås.

Skolepolitikk. Det trengs bred og god kompetanse for å løse utfordringer knyttet til barn og unges skolegang og psykiske helse. PP-tjenesten leverer gode tjenester på dette området. Hvorfor vil kunnskapsministeren fryse videre- og etterutdanningsmidlene til PP-tjenesten?

Tove Janssons berømte bildebok fra 1960 er en fortelling som begynner i et mørkt landskap, med beskrivelser av grunnleggende vonde følelser som ensomhet og angst. Tema er lett overførbart til hvordan mange barn og unge opplever sin skolegang og oppvekst i dag. Fortellinger om barns opplevelse av å være satt utenfor klasse og samfunn berører oss alle, og mange har raskt forslag til løsninger.  Løsningen på problemet er dessverre ikke enkel; da hadde det vært løst for lenge siden. Men Tove Janssons fortelling handler om noe mer. Den beskriver hvordan Knøttet finner veien ut av ensomhet og isolasjon, og opplever seg møtt av fellesskapet og kjærligheten. For mange er den veien lang og vanskelig, og vi har alle opplevd at vi behøver hjelp underveis.

PP-tjenesten utgjør en forskjell

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er en bærebjelke i norsk skole for arbeid med barn og unge som har særlige behov. Alle kommuner og fylkeskommuner har denne tjenesten, og de ansatte er kompetente fagfolk. PP-tjenesten har de siste tiårene gjennomgått en betydelig utvikling. Forståelsen av at alle barn og unge er del av et felleskap har vært sentralt. Det viktigste spørsmålet har likevel vært hvordan vi best mulig skal hjelpe det enkelte barn ut fra en slik forståelse. PP-tjenesten jobber derfor bredere enn tidligere. Vi fortsetter å hjelpe funksjonshemmede, dyslektikere og andre med utredninger og vurdering av rett til spesialundervisning. Men vi engasjerer oss i mobbing, skolevegring, alvorlige atferdsproblemer og andre former for sosiale vansker.  PP-tjenesten er “tett på” skoler og barnehager. Vi bidrar til å utvikle skoler og barnehagers kompetanse på sentrale områder som språk og begreper, realfag og psykososialt skolemiljø (inklusiv krenkelser og mobbing), til beste for barn i risikosonen. PP-tjenesten er dermed kommunenes mest sentrale aktør på området forebyggende helsearbeid og tidlig innsats. Med et så sentralt mandat som PP-tjenesten har, er det underlig at tjenesten ikke omtales oftere i debatten om norsk skole.

Etter- og videreutdanning på is

Enda underligere blir det når Kunnskapsdepartementet nå har gått til det skritt å “fryse” midlene til etter- og videreutdanning av PP-tjenesten. Etter modell av storsatsningen på videreutdanning av lærere, ble det omsider laget en “Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten” (SEVU-PPT 2013-2018). Strategien har vært tredelt. 1) Universiteter og høgskoler har laget videreutdanningstilbud skreddersydd for ledere og ansatte i PP-tjenesten. 2) Statped, en nasjonal etat som gir spesialpedagogiske tjenester, gir etterutdanningstilbud på nasjonalt og regionalt nivå. 3) Fylkesmennene har fått midler til etterutdanningstiltak  på fylkesnivå.  Tilbudene var på plass i 2014, men stoppes eller beskjæres radikalt etter kun to år, selv om planen varer frem til 2018.

Betyr det noe?

Det foreligger ingen evaluering som sier at satsingen er feil bruk av penger. Men hva er oppnådd?  Utgjør kompetanseheving av PP-tjenesten en forskjell for barn og unge?  La meg ta noen eksempler fra Buskerud som kan belyse hva etter- og videreutdanning faktisk kan bety.

Eksempel 1. Ansatt i videreutdanning tar halvårsenhet i matematikkvansker ved NTNU. Hun blir oppdatert og deler dette med resten av personalet, som igjen tar dette ut til skolene. Skolene blir interessert og inviterer PP-tjenesten til å komme og holde kurs for alle ansatte som underviser i matematikk. Dette fører videre til økt oppmerksomhet og bedre forståelse av matematikkvansker, som igjen fører til at utsatte barn får tidligere og bedre hjelp.

Eksempel 2. Statped bruker sin ekspertise til å lage etterutdanningstilbud i temaene flerkulturalitet  og flerspråklighet. PP-tjenesten får styrket sin kompetanse i å møte minoritetsspråklige barn og foreldre, samt økt kunnskap om flerspråklig utvikling. PP-tjenesten kan dermed styrke skolen og barnehagenes kompetanse i møte med minoritetsspråklige barn som ikke tilegner seg språkferdigheter i normalt tempo. Dette er kompetanse som er sentral i møte med innvandrere og asylsøkere.

Eksempel 3. PP-tjenestene i Buskerud går sammen med fylkesmannen, mobbeombudet i Buskerud, Læringsmiljøsenteret, Buskerud fylkeskommune og høgskolen i Buskerud og Vestfold og bruker etterutdanningsmidlene til skolering i arbeid mot mobbing. PP-tjenesten blir kapabel til å hjelpe skolen og rektor i alvorlige mobbesaker. PP-tjenesten har i tillegg kompetanse til å bistå kommunene i arbeid med å lage virksomme handlingsplaner mot mobbing.

Hvem skal trøste Knøttet?

Knøttet bør få trøst. Samtidig er det enda viktigere at Knøttet får hjelp til å finne veien ut av ensomhet og isolasjon. PP-tjenesten kan utgjøre en stor forskjell for barn og unge som er som Knøttet. Vi kan hjelpe Knøttet å finne sin vei. Mange har fått god hjelp fra PP-tjenesten, og enda flere bør få det! Stopp av midler til etter- og videreutdanning av PP-tjenesten er ikke veien å gå.