Situasjonen for PPT i dagens Norge:
- Mange til dels små kontorer med få fagpersoner
- Store variasjoner i andel barn/unge som får vedtak om spes.ped hjelp eller spesial undervisning i de ulike kommunene.
- Fylkeskommunale ledernettverk
- Ingen struktur som muliggjør samhandling og kommunikasjon på nasjonalt nivå.
Stortingsmelding 18 Læring og felleskap beskriver en PP-tjenesten som befinner seg i et krysspress mellom ulike aktører med til dels motstridende forventninger og krav. Meldinga setter opp tydelige forventninger om at PP-tjenesten skal vri sine tjenester mot mer systemrettet og forebyggende arbeid. PP-tjenesten skal tetter på, i den forstand at det skal kunne ytes veiledning og oppfølging til barnehager og skoler, uten at det nødvendigvis utarbeides sakkyndig vurdering. Meldinga skisser også at det skal utarbeides en strategi for et permanent system for kompetanseutvikling for PPT.
På mange måter kan man si at PPT befinner seg i et paradigmeskifte. Vi er mange som ønsker å bidra til den tjenesteutviklingen våre styringsdokumenter skisserer. Samtidig har vi en historie, kultur og ikke minst forventninger rundt oss, som gjør endringen krevende. Det er spesielt krevende for små og spredte enheter å få dette til på en god måte.
Det er i dette landskapet PP-ledere over hele landet ønsker sen en sammenslutning – en organisasjon der sentrale tema for vår tjeneste- og kompetanseutvikling kan settes på dagsorden.
Vi mener at et Faglig råd for PP-tjenesten kan bidra til:
- Mer kommunikasjon og samarbeid på regionalt og nasjonalt nivå
- Ivareta god kommunikasjon med sentrale aktører innenfor opplæringssektoren
- Bedre muligheter for jobbe mer enhetlig med kompetanse- og tjenesteutvikling
- Mer enhetlig utøvelse av vårt faglige skjønn
- Mer aktiv medvirkning fra tjenesten i utviklingen av vår profil
- En mer synlig tjeneste i den offentlige debatten – være en stemme for PPT og våre brukere
- Økt bevissthet om tjenestens rolle og funksjon